Før vi går inn på definisjonen av ablativt begrep, er det viktig at vi fortsetter med å bestemme ordets etymologiske opprinnelse. I denne forstand må vi si at det stammer fra latin, spesifikt, fra "ablativus", som kan oversettes som "relativt til det som er slitt", og at det er resultatet av summen av følgende komponenter:
-Prefikset "ab-", indikerer separasjon.
-Ordet "latus", som stammer fra et verb som betyr "å produsere" eller "å bære".
-Suffikset "-tive", som brukes til å referere til et passivt eller aktivt forhold.
Den ablative ideen brukes innen grammatikkfelt og er knyttet til konstruksjon av setninger. Ablativ er en grammatisk sak som gjør det mulig å påpeke forskjellige omstendigheter gjennom bruk av preposisjoner. Det skal bemerkes at tilskrivningen av et morfosyntaktisk typemerke til et element kalles en grammatisk sak i henhold til rollen det spiller i verbal forkynnelse.
Hva ablativet gjør er å fremheve de romlige, tidsmessige eller andre omstendigheter, endre et eller flere begrep i henhold til funksjonen de utvikler i setningen.
For eksempel: "Det er inntrengere hjemme . " I dette tilfellet tillater preposisjonen "in" informasjon om stedets omstendighet. Dette spesifiserer at "inntrengerne" er "hjemme" . Et annet eksempel på en ablativ sak er "Han døde av en infeksjon" (preposisjonen "av" lar dødsårsaken bli inkludert i den aktuelle dommen).
På spansk har visse personlige pronomen (som "få" , "med deg" , "med meg" , "du" og "meg" ) ablative former. I andre pronomen er ablativformen den samme som den nominativ-vokative formen.
Ablativet har forskjellige egenskaper i henhold til språket. På latin betyr det å endre avslutningen på et ord for å indikere omstendighetene. På dette språket henvises det til det ablative absolutte for å navngi konstruksjonen hvis særegenhet er å presentere alle dens bestanddeler i ablativ.
Det er viktig å slå fast at det på latin er totalt åtte grammatiske tilfeller, hvorav de fleste "arvet" fra Proto-Indo-European. Og blant disse er den ablative saken, som det er verdt å kjenne til noen relevante tegn på identitet:
-Det er tilfellet som har flere forskjellige bruksområder.
-Ordene som vises i ablativ brukes i utgangspunktet som omstendighetskomplement, i noen av de mange versjonene.
-Antallige er de typer ablativer som finnes på latin, blant dem er sammenligningen, stedet, måten, instrumentet ablativ, årsaken eller prisen for eksempel.
-Det anses at ablativet til dette språket som angår oss, kommer til å være et resultat av at vi perfekt har lagt til tre andre tilfeller fra eldgamle språk. Konkret blir det bestemt at det kommer til å være et resultat av foreningen av det instrumentelle, det separative og også det locative.
Ungarsk, baskisk, tyrkisk, finsk og sanskrit er andre språk som bruker den ablative saken for å legge til informasjon om omstendighetene rundt det som kommer til uttrykk i setningen.
Et ablativt materiale derimot, er det som gjør at et romskip kan beskyttes mot høye temperaturer.