For å bli kjent med begrepet som angår oss i dybden, er det først og fremst nødvendig å oppdage det etymologiske opphavet til de to ordene som gir det sin form:
-Prosjekt stammer fra latin, fra "proctio". Dette ordet, som kan oversettes som "handling og effekt av å kaste noe frem", består av prefikset "pro-" (frem); verbet "iacere" (for å starte) og suffikset "-ción", som er det som brukes for å indikere "handling og effekt".
-Ortogonal, på sin side, stammer fra gresk. Konkret er det resultatet av summen av tre elementer i det språket: "orthos" (rett), "gonos" (vinkel) og suffikset "-al", som brukes til å indikere et tilhørighetsforhold. Derfor kan det oversettes som "funnet i rett vinkel."
Projeksjon er et resultat av projeksjon, et verb som refererer til å lede noe fremover, planlegge eller synliggjøre et objekt på figuren til en annen. Ortogonal er i mellomtiden det som er i en vinkel på nitti grader.
En ortogonal projeksjon er derfor en som lages fra sporing av alle utstikkende linjer vinkelrett på et visst plan. På denne måten er det en kobling mellom poengene til det som er projisert med de prosjekterte punktene.
Det som gjør ortogonal projeksjon mulig er tegningen av det samme objektet, som finnes i rommet, på forskjellige plan. På denne måten er resultatet muligheten for å ha to eller flere forskjellige synsvinkler på det aktuelle objektet.
Den ortogonale projeksjonen er et verktøy som er mye brukt innen teknisk tegning for å oppnå den grafiske representasjonen av et objekt. Det er tre hovedprojeksjonsplaner: profil, vertikal og horisontal. Skjæringspunktet mellom disse flyene skjer i vinkler på nitti grader (det vil si rette vinkler), og danner flere kvadranter. Alle objekter kan derfor projiseres i disse kvadrantene.
Det er viktig å vite at det er i forhold til begrepet hovedsyn. Og det er at disse kommer til å være de ortogonale fremspringene som er utført av et objekt på hva som er seks plan som presenteres i form av en kube. Spesifikt er hovedbildene til en ting høyden, planen og profilen.
Det må tas med i betraktningen at hvis ortogonale anslag er av stor verdi, er det blant annet fordi de tillater å oppdage, i hvert av utsiktene som blir utført, egenskaper eller egenskaper ved objektet som ikke kan oppfattes i et annet. Dermed kan du for eksempel i en vite bredden og lengden og i en annen, for eksempel hva dybden er.
Ortogonale anslag er uunnværlige i bransjen, fordi du trenger å kjenne alle perspektivene til et objekt før du begynner å produsere det. Disse fremskrivningene dukket opp på 1700-tallet og ble promotert av Gaspard Monge.