Den fascisme er en politisk og sosial bevegelse som ble født i Italia i hendene på Benito Mussolini etter slutten av første verdenskrig. Det er en totalitær og nasjonalistisk bevegelse, hvis lære (og lignende doktriner som utviklet seg i andre land) kalles fascist.
Fra 1922 til 1943 var det da den nevnte italienske diktatoren ble statsminister i landet hans. Dato for den siste der han ble avsatt og senere fengslet, selv om han satt i fengsel i veldig kort tid da han fikk hjelp fra Nazi-Tyskland til å flykte fra dette stedet. To år senere, i 1945, ville han imidlertid til slutt dø etter å ha blitt henrettet.
Fascisme ble foreslått som en tredje vei før liberale demokratier (som den amerikanske) og sosialisme (Union of Soviet Socialist Republics). I tillegg til Mussolini-regimet i Italia kvalifiserer det som fascister til Tyskland av Adolf Hitler og Spania av Francisco Franco.
Fascismen er basert på en allmektig stat som hevder å legemliggjøre ånden av mennesker. Befolkningen skal derfor ikke søke noe utenfor staten, som er i hendene på et enkelt parti. Den fascistiske staten utøver sin autoritet gjennom vold, undertrykkelse og propaganda (inkludert manipulering av utdanningssystemet).
Den fascistiske lederen er en caudillo som dukker opp ovenfor vanlige menn. Mussolini kalte seg Il Duce, som stammer fra Latin Dux (" General"). Dette er messianske og autoritære lederskap, med en makt som utøves ensidig og uten noen form for konsultasjon.
I tillegg til alt dette, er det nødvendig å fremheve det faktum at fascismen i Italia førte til utviklingen og kunngjøringen av det som ble kalt "raselov". Dette var et kompendium av diskriminering og forfølgelse mot alle disse menneskene som var eller var i forhold til italienske jøder.
Denne lovgivningen førte ikke bare til å snakke om en "ren" italiensk rase, men også til åpningen av konsentrasjonsleire der jøder ble holdt, utsatt for tvangsarbeid, mål for alle slags tortur og overgrep og til og med noen av dem ble også drept.
I Tyskland er fascisme assosiert med nazisme. Denne bevegelsen hadde en sterk rasekomponent, og kunngjorde den ariske rasens overlegenhet og søkte utryddelse av andre kollektiviteter, som jøder, sigøynere og svarte.
I denne forstand må det understrekes at nazismen i 1935 forplantet de kjente Nürnberg-lovene som jøder ikke bare ble fratatt sine rettigheter som borgere, men også tvunget til å bære en identifikasjon som sådan og unngå forholde seg til de såkalte arerne. Men det var bare utgangspunktet for en vilkårlig og fryktelig forfølgelse mot de tyske statsborgere som var offer for tortur og drap av det såkalte SS, nazipolitiet.
Den neo - fascisme og neo - nazismen gjentatte holdninger urfolksbevegelser (vold, autoritære), mens benekte eller minimere forbrytelser begått av disse gruppene gjennom hele det tyvende århundre.