Før vi går inn på definisjonen av saprophyte, er det nødvendig å kjenne det etymologiske opphavet til det nevnte uttrykket, og det fører til at vi kan bestemme at det er resultatet av summen av to greske ord:
-Adjektivet "saprós", som tilsvarer "råtten" ”.
-Substantivet “fytos”, som kan oversettes som “plante”.
Saprophyte er adjektivet som brukes til å beskrive organismer hvis kosthold består av inntak av organiske stoffer i en nedbrytningstilstand. Begrepet brukes også for å referere til denne typen mat.
Saprofytter næres på denne måten av avfallet som kommer fra forskjellige plante- eller dyreorganismer. De kan spise ekskrementer, døde dyr eller tørre blader, for å nevne noen muligheter.
Saprofytiske organismer bruker råtnende organiske stoffer for å få den energien de trenger for å leve. Noen organismer plikter saprofytter siden de bare kan få næringsstoffer på denne måten, mens andre er fakultative saprofytter fordi de har en tendens til å gi næring til seg på forskjellige måter og ty til saprotrofi bare i visse stadier.
Selv om de har forskjellige egenskaper fra hverandre, har saprofytter vanligvis celler hvis egenskaper gir dem mulighet til å utvikle næring av osmtrofisk type. Dette betyr at de er ansvarlige for å absorbere næringsstoffer gjennom osmose.
Saprofytter utskiller ofte enzymer for å hydrolysere organiske molekyler som finnes i avfall. På denne måten frigjør den biomolekyler som er oppløselige og absorberes gjennom osmose takket være virkningen av cellene.
I tillegg til alt det ovennevnte, er det verdt å vite at de som er kjent som saprofytiske sopp, tar på seg en spesiell rolle, som er de som utvikler livet på det som er inert organisk materiale. Dette betyr at måten de lever på er å gjennomføre oppløseliggjøring av materialet de ender opp med å sette seg på.
Det er flere typer saprophytic sopp, og fremhever de som vi utsetter nedenfor:
-Dette som vokser ved dyrking av dyr, spesielt er det vanlig at de er i ekskrementer av planteetende dyr. Eksempler på sopp i denne kategorien er Panaeolus eller Pilobolus.
-De som utvikler seg på treverket eller restene av det, for eksempel fistulina hepatica, ganoderma lucidum, piptoporus betulinus eller fomes fomento.
-De som lever på enger eller beiteområder.
-Denne som utvikler en livssyklus på hva som ville være organisk materiale som er forkullet som følge av en skogbrann eller lignende. Disse kan også presentere særegenheten som de vokser på restene som kan ha blitt igjen fra bål, enten utført som ledd i fritidsaktiviteter eller innen handlinger av skogbrukstype.
Eksistensen av saprofytter er viktig i næringskjeden da de hjelper utviklingen av nedbrytning. Dette lar dem bidra til jordens fruktbarhet.
Det skal bemerkes at scavengers, som gribber, ofte klassifiseres som saprofytter fordi de lever av de nedbrytende likene av andre arter.